EN FILM AV HÅVarD BUSTNES
INtrodUKSJON
«Gartneren, buddhisten og spionen» er spionthriller fra virkeligheten, med en dobbeltagent du garantert ikke har sett maken til.
– Han hadde en egen burner-telefon som han kun brukte til kontakt mellom oss.
Første gang dokumentarregissør Håvard Bustnes møtte briten Rob Moore, måtte det skje på et nøytralt sted – et kjøpesenter utenfor London. Han måtte legge fra seg mobilen. Når de møttes igjen senere, måtte mobilen legges i mikrobølgeovnen.
Og med det unnagjort, fikk Bustnes høre en fortelling fra virkeligheten som kunne knives med selv det mest intrikate spiondramaet. Foran ham var en mann som var blitt verdenskjent for å ha infiltrert aksjonistgrupper som jobbet for et globalt asbest-forbud, for så å spionere på dem og fôre informasjon tilbake til et privat spionselskap og en anonym kunde.
Nå ville han fortelle sin versjon til Bustnes. Som egentlig ikke har for vane å lage spenningsfilm, men:
– Det var en spinnvill historie. Oligarker, drapstrusler, dobbeltagenter, store penger og hundretusenvis av døde mennesker.
Det er denne fortellingen som rulles opp i kinomørket denne høsten, gjennom Bustnes’ nye dokumentar «Gartneren, buddhisten og spionen». Filmen har allerede vunnet pris under den internasjonale filmfestivalen i Krakow, og slippes på kino fredag 24. oktober.
På kino nå
En dristig, ubehagelig og tankevekkende dokumentar om sannhetens pris
CINEMA
Fascinerande dokumentar om varsling, store pengar, sanning og løgn - og korleis du fortel historier
STAVANGER AFTENBLAD
«Fascinerende ny dokumentar av Håvard Bustnes»
FILMMAGASINET
«…en usedvanlig engasjerende opplevelse»
MORGENBLADET
Særegen hovedperson
Som spionthriller fra virkeligheten er filmen unik, ikke minst på grunn av sin særegne hovedperson. Den nærmeste parallellen vi kan finne til Rob i fiksjonen er kanskje Kurt Vonneguts klassiske dobbeltagent-roman «Mother Night». Her sitter hovedpersonen Howard W. Campbell Jr. i fengsel, i påvente av en rettssak som antagelig vil få ham hengt. Han har vært del av nazistenes regime under andre verdenskrig som propagandist, og nå er dommen nær.
Men Campbell har en hemmelighet. Gjennom krigen har han vært en dobbeltagent og sendt kodet informasjon gjennom propagandaen, og nå har han endelig mottatt et brev som beviser hans uskyld. Alt han trenger å gjøre, er å legge det frem og gå fri.
Når Rob har blitt med på dokumentarprosjektet til Bustnes, er det fordi han hele tiden har insistert på at han også har vært en dobbeltagent, som egentlig bare har brukt sin posisjon til å samle skyts mot asbestindustrien. I dokumentaren søker han hjelp fra mediene for å finne sitt frikjøpsbrev, beviset som skal gi ham oppreisning og bekrefte at han var dobbeltagent hele tiden.
Uten at det nødvendigvis er motivasjonen til journalistene og dokumentaristene han setter sin lit til.
– Rob er en fyr som har gjort skade på andre, og som har ekstreme blindflekker på det, sier Bustnes.
– Så er spørsmålet om han hele tiden hadde gode intensjoner og en plan om at dette skulle gå godt.
Håvard Bustnes
Regissør
Avkler spionselskap
I filmer og serier er det få ting fascinerer oss mer enn spioner, fra klassiske fremstillinger som «The Americans» og «Tinker Tailor Soldier Spy» eller Richard Linklaters eksperimentelle filmatisering av Philip K. Dicks scifi-roman «A Scanner Darkly».
Det er som den eviggrønne fortellingen om den trojanske hesten, men komprimert ned til ett menneske, smuglet inn bak fiendens linjer for å nikke, smile og gjøre skade. Samtidig er dette uunngåelig fortellinger om menneskemøter, hvor uventede sympatier kan oppstå. Da kan også forræderiet ta uventede retninger, og ramme den som egentlig skulle dra fordel av det.
I Robs tilfelle tar dette form av å rulle opp asbestindustriene og de kyniske bakmennene han egentlig skulle hjelpe, via enorme mengder lyd- og videoopptak gjort i skjul. Samtidig ser Bustnes også nærmere på spionselskapet Rob jobbet for.
– Har du penger, kan de skaffe all mulig informasjon, gjerne på lugubre måter. Det er bevist at de har avlyttet og hacket telefoner, og at de sender spioner som går inn og ut av bedrifter og organisasjoner. De bruker samme metoder som statlige etterretningsorganisasjoner, men driver privat.
Hjulpet av skjulte opptak Rob har gjort, beskrives en bransje som opererer i skyggene, utenfor medias søkelys. Samtidig jobber de ikke fra røykfylte kontorer med nedtrukne persienner.
– De er ikke som privatdetektivene du ser på film, sier Bustnes.
– De har fancy kontorer midt i London, omsetter for hundrevis av millioner og jobber med banker og advokatkontorer.
– Han mistet all ære
Når Robs aktiviteter for selskapet etter hvert kommer frem i lyset, er det fordi han søker status som varsler og tilbyr seg å avsløre asbestindustrien. Varsling innebærer gjerne stor risiko for den som gjør det, noe Rob selv får kjenne på kroppen.
– Konsekvensene var katastrofale. Han tapte alle pengene sine og mistet jobben. Og han mistet all ære og ble stemplet som en kynisk spion som har infiltrert en gruppe aktivister bare for å tjene penger.
Dette gjorde også Bustnes skeptisk til Rob som person. Hvordan bedømmer man en mann som dette? Kan man i det hele tatt stole på noe han sier?
– Først var jeg ekstremt skeptisk til det Rob fortalte, men etter hvert som jeg gravde i det skjønte jeg at det var mer sprengstoff i det enn jeg først trodde. At han hadde vært inne på noe viktig og stort. Men så er han veldig vanskelig å få tak på, og når man jobber med en sånn person over tid begynner man å lure, «blir jeg manipulert?»
– Sannheten er ubehagelig
Mer enn noe annet drar Robs historie tankene mot Mads Brüggers dokumentar «Den Sorte Svane», som vakte mye oppstuss med sin skildring fra innsiden av Danmarks kriminelle underverden. Juristen Amira vendte seg mot oppdragsgiverne hun tidligere hadde hjulpet med hvitvasking og bedrageri, men etter hvert viste det seg at hun også lurte Brügger og journalistkollegene hans.
Med virkelighetens varslere er det ofte spekulasjoner rundt motivene deres, mens det ofte er noe rent og likefram når de samme fortellingene skal bli underholdning. Vi kan se samvittigheten gnage, hvordan jobben blir vanskeligere å utføre, ser hendelsen som tar dem over bristepunktet. Kontrastene i fiksjonen er tydelige, virkeligheten mer diffus.
Når var det egentlig Rob fikk sine samvittghetskvaler? Hvorfor fortsatte han å sende informasjon tilbake til arbeidsgiveren og heve lønn? Er mørket han har vært delaktig i tilgivelig fordi han til slutt gjør det han mener er en edel gjerning? I det hele tatt – hvordan skal man bedømme et slikt menneske? Og hvordan bedømmer Rob seg selv?
Bustnes, som fra før er kjent for sine komplekse portretter av folk som Trond Giske og Ole Klemetsen, eller om markedsstyring av helsevesenet eller bestemødre som stiller finansfolk til veggs, sier det går en rød tråd mellom filmene han har laget de senere årene.
– De siste fire filmene mine har handlet om menneskelige blindflekker – tingene vi ikke ser ved oss selv. Mennesker kan gjøre vonde ting som har negative konsekvenser for andre og samtidig tenke at de selv er gode. Det er lett å bevisst og ubevisst la være å se hele sannheten fordi det er ubehagelig.
Mellom sannhet og løgn
Vonnegut, forfatteren av «Mother Night», var krigsfange i Tyskland under andre verdenskrig, og overlevde de alliertes meningsløse brannbombing av sivile i Dresden etter at krigen var vunnet. Det satte dype spor i ham. Godt og ondt var aldri absolutte størrelser i hans fortellinger, heller navigasjonsmerker som menneskene gjorde sitt beste for å tyde gjennom tjukk tåke. Som i «Mother Night», hvor dobbeltagenten begynner å betvile om han kan forsvare det han gjorde for nazistene, uansett om det var i det godes tjeneste.
Det er i denne typen usikkerhet Bustnes henter mye av nerven i «Gartneren, buddhisten og spionen», hvor seerens sympatier skifter flere ganger underveis i jakten på beviset Rob søker. Selv ikke Bustnes unnslipper sitt eget kritiske blikk.
– Etter hvert hevder han jo at det er jeg som manipulerer ham. Og som filmskaper treffer det litt. Det var en del ting jeg ikke kunne fortelle ham, og da sier han etterpå at jeg ikke var helt ærlig. Ofte sier du ikke hele sannheten, det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Men når går det over til å bli en løgn? Det tenker jeg er et spørsmål filmen stiller.
Se på filmtraileren
HUMAN RIGHTS IN MOTION AWARD
“More than ever we need to be challenged for the way we filter the truth and handle the delicate and nuanced balance between good and evil. The Gardener, the Buddhist and the Spy raises this very important question and provokes the audience to figure out the complexity of twisted stories we are constantly surrounded with.”
Award from Parliamentary Assembly of the Council of Europe for documentary film promoting human rights and democratic values – Håvard Bustnes za film Ogrodnik, buddysta i szpieg (Norwegia, Wielka Brytania, Niemcy)
Hør hva publikum mener
PÅ KINO 24. OKTOBER
EN FILM AV HÅVarD BUSTNES
INtrodUKSJON
«Gartneren, buddhisten og spionen» er spionthriller fra virkeligheten, med en dobbeltagent du garantert ikke har sett maken til.
– Han hadde en egen burner-telefon som han kun brukte til kontakt mellom oss.
Første gang dokumentarregissør Håvard Bustnes møtte briten Rob Moore, måtte det skje på et nøytralt sted – et kjøpesenter utenfor London. Han måtte legge fra seg mobilen. Når de møttes igjen senere, måtte mobilen legges i mikrobølgeovnen.
Og med det unnagjort, fikk Bustnes høre en fortelling fra virkeligheten som kunne knives med selv det mest intrikate spiondramaet. Foran ham var en mann som var blitt verdenskjent for å ha infiltrert aksjonistgrupper som jobbet for et globalt asbest-forbud, for så å spionere på dem og fôre informasjon tilbake til et privat spionselskap og en anonym kunde.
Nå ville han fortelle sin versjon til Bustnes. Som egentlig ikke har for vane å lage spenningsfilm, men:
– Det var en spinnvill historie. Oligarker, drapstrusler, dobbeltagenter, store penger og hundretusenvis av døde mennesker.
Det er denne fortellingen som rulles opp i kinomørket denne høsten, gjennom Bustnes’ nye dokumentar «Gartneren, buddhisten og spionen». Filmen har allerede vunnet pris under den internasjonale filmfestivalen i Krakow, og slippes på kino fredag 24. oktober.
På kino nå
En dristig, ubehagelig og tankevekkende dokumentar om sannhetens pris
CINEMA
Fascinerande dokumentar om varsling, store pengar, sanning og løgn - og korleis du fortel historier
STAVANGER AFTENBLAD
«Fascinerende ny dokumentar av Håvard Bustnes»
FILMMAGASINET
«…en usedvanlig engasjerende opplevelse»
MORGENBLADET
Kjøp BilLetter
Særegen hovedperson
Som spionthriller fra virkeligheten er filmen unik, ikke minst på grunn av sin særegne hovedperson. Den nærmeste parallellen vi kan finne til Rob i fiksjonen er kanskje Kurt Vonneguts klassiske dobbeltagent-roman «Mother Night». Her sitter hovedpersonen Howard W. Campbell Jr. i fengsel, i påvente av en rettssak som antagelig vil få ham hengt. Han har vært del av nazistenes regime under andre verdenskrig som propagandist, og nå er dommen nær.
Men Campbell har en hemmelighet. Gjennom krigen har han vært en dobbeltagent og sendt kodet informasjon gjennom propagandaen, og nå har han endelig mottatt et brev som beviser hans uskyld. Alt han trenger å gjøre, er å legge det frem og gå fri.
Når Rob har blitt med på dokumentarprosjektet til Bustnes, er det fordi han hele tiden har insistert på at han også har vært en dobbeltagent, som egentlig bare har brukt sin posisjon til å samle skyts mot asbestindustrien. I dokumentaren søker han hjelp fra mediene for å finne sitt frikjøpsbrev, beviset som skal gi ham oppreisning og bekrefte at han var dobbeltagent hele tiden.
Uten at det nødvendigvis er motivasjonen til journalistene og dokumentaristene han setter sin lit til.
– Rob er en fyr som har gjort skade på andre, og som har ekstreme blindflekker på det, sier Bustnes.
– Så er spørsmålet om han hele tiden hadde gode intensjoner og en plan om at dette skulle gå godt.
Håvard Bustnes
Regissør
Avkler spionselskap
I filmer og serier er det få ting fascinerer oss mer enn spioner, fra klassiske fremstillinger som «The Americans» og «Tinker Tailor Soldier Spy» eller Richard Linklaters eksperimentelle filmatisering av Philip K. Dicks scifi-roman «A Scanner Darkly».
Det er som den eviggrønne fortellingen om den trojanske hesten, men komprimert ned til ett menneske, smuglet inn bak fiendens linjer for å nikke, smile og gjøre skade. Samtidig er dette uunngåelig fortellinger om menneskemøter, hvor uventede sympatier kan oppstå. Da kan også forræderiet ta uventede retninger, og ramme den som egentlig skulle dra fordel av det.
I Robs tilfelle tar dette form av å rulle opp asbestindustriene og de kyniske bakmennene han egentlig skulle hjelpe, via enorme mengder lyd- og videoopptak gjort i skjul. Samtidig ser Bustnes også nærmere på spionselskapet Rob jobbet for.
– Har du penger, kan de skaffe all mulig informasjon, gjerne på lugubre måter. Det er bevist at de har avlyttet og hacket telefoner, og at de sender spioner som går inn og ut av bedrifter og organisasjoner. De bruker samme metoder som statlige etterretningsorganisasjoner, men driver privat.
Hjulpet av skjulte opptak Rob har gjort, beskrives en bransje som opererer i skyggene, utenfor medias søkelys. Samtidig jobber de ikke fra røykfylte kontorer med nedtrukne persienner.
– De er ikke som privatdetektivene du ser på film, sier Bustnes.
– De har fancy kontorer midt i London, omsetter for hundrevis av millioner og jobber med banker og advokatkontorer.
– Han mistet all ære
Når Robs aktiviteter for selskapet etter hvert kommer frem i lyset, er det fordi han søker status som varsler og tilbyr seg å avsløre asbestindustrien. Varsling innebærer gjerne stor risiko for den som gjør det, noe Rob selv får kjenne på kroppen.
– Konsekvensene var katastrofale. Han tapte alle pengene sine og mistet jobben. Og han mistet all ære og ble stemplet som en kynisk spion som har infiltrert en gruppe aktivister bare for å tjene penger.
Dette gjorde også Bustnes skeptisk til Rob som person. Hvordan bedømmer man en mann som dette? Kan man i det hele tatt stole på noe han sier?
– Først var jeg ekstremt skeptisk til det Rob fortalte, men etter hvert som jeg gravde i det skjønte jeg at det var mer sprengstoff i det enn jeg først trodde. At han hadde vært inne på noe viktig og stort. Men så er han veldig vanskelig å få tak på, og når man jobber med en sånn person over tid begynner man å lure, «blir jeg manipulert?»
– Sannheten er ubehagelig
Mer enn noe annet drar Robs historie tankene mot Mads Brüggers dokumentar «Den Sorte Svane», som vakte mye oppstuss med sin skildring fra innsiden av Danmarks kriminelle underverden. Juristen Amira vendte seg mot oppdragsgiverne hun tidligere hadde hjulpet med hvitvasking og bedrageri, men etter hvert viste det seg at hun også lurte Brügger og journalistkollegene hans.
Med virkelighetens varslere er det ofte spekulasjoner rundt motivene deres, mens det ofte er noe rent og likefram når de samme fortellingene skal bli underholdning. Vi kan se samvittigheten gnage, hvordan jobben blir vanskeligere å utføre, ser hendelsen som tar dem over bristepunktet. Kontrastene i fiksjonen er tydelige, virkeligheten mer diffus.
Når var det egentlig Rob fikk sine samvittghetskvaler? Hvorfor fortsatte han å sende informasjon tilbake til arbeidsgiveren og heve lønn? Er mørket han har vært delaktig i tilgivelig fordi han til slutt gjør det han mener er en edel gjerning? I det hele tatt – hvordan skal man bedømme et slikt menneske? Og hvordan bedømmer Rob seg selv?
Bustnes, som fra før er kjent for sine komplekse portretter av folk som Trond Giske og Ole Klemetsen, eller om markedsstyring av helsevesenet eller bestemødre som stiller finansfolk til veggs, sier det går en rød tråd mellom filmene han har laget de senere årene.
– De siste fire filmene mine har handlet om menneskelige blindflekker – tingene vi ikke ser ved oss selv. Mennesker kan gjøre vonde ting som har negative konsekvenser for andre og samtidig tenke at de selv er gode. Det er lett å bevisst og ubevisst la være å se hele sannheten fordi det er ubehagelig.
Mellom sannhet og løgn
Vonnegut, forfatteren av «Mother Night», var krigsfange i Tyskland under andre verdenskrig, og overlevde de alliertes meningsløse brannbombing av sivile i Dresden etter at krigen var vunnet. Det satte dype spor i ham. Godt og ondt var aldri absolutte størrelser i hans fortellinger, heller navigasjonsmerker som menneskene gjorde sitt beste for å tyde gjennom tjukk tåke. Som i «Mother Night», hvor dobbeltagenten begynner å betvile om han kan forsvare det han gjorde for nazistene, uansett om det var i det godes tjeneste.
Det er i denne typen usikkerhet Bustnes henter mye av nerven i «Gartneren, buddhisten og spionen», hvor seerens sympatier skifter flere ganger underveis i jakten på beviset Rob søker. Selv ikke Bustnes unnslipper sitt eget kritiske blikk.
– Etter hvert hevder han jo at det er jeg som manipulerer ham. Og som filmskaper treffer det litt. Det var en del ting jeg ikke kunne fortelle ham, og da sier han etterpå at jeg ikke var helt ærlig. Ofte sier du ikke hele sannheten, det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Men når går det over til å bli en løgn? Det tenker jeg er et spørsmål filmen stiller.
Se på filmtraileren
HUMAN RIGHTS IN MOTION AWARD
“More than ever we need to be challenged for the way we filter the truth and handle the delicate and nuanced balance between good and evil. The Gardener, the Buddhist and the Spy raises this very important question and provokes the audience to figure out the complexity of twisted stories we are constantly surrounded with.”
Award from Parliamentary Assembly of the Council of Europe for documentary film promoting human rights and democratic values – Håvard Bustnes za film Ogrodnik, buddysta i szpieg (Norwegia, Wielka Brytania, Niemcy)
Hør hva publikum mener
PÅ KINO 24. OKTOBER
EN FILM AV HÅVarD BUSTNES
INtrodUKSJON
«Gartneren, buddhisten og spionen» er spionthriller fra virkeligheten, med en dobbeltagent du garantert ikke har sett maken til.
– Han hadde en egen burner-telefon som han kun brukte til kontakt mellom oss.
Første gang dokumentarregissør Håvard Bustnes møtte briten Rob Moore, måtte det skje på et nøytralt sted – et kjøpesenter utenfor London. Han måtte legge fra seg mobilen. Når de møttes igjen senere, måtte mobilen legges i mikrobølgeovnen.
Og med det unnagjort, fikk Bustnes høre en fortelling fra virkeligheten som kunne knives med selv det mest intrikate spiondramaet. Foran ham var en mann som var blitt verdenskjent for å ha infiltrert aksjonistgrupper som jobbet for et globalt asbest-forbud, for så å spionere på dem og fôre informasjon tilbake til et privat spionselskap og en anonym kunde.
Nå ville han fortelle sin versjon til Bustnes. Som egentlig ikke har for vane å lage spenningsfilm, men:
– Det var en spinnvill historie. Oligarker, drapstrusler, dobbeltagenter, store penger og hundretusenvis av døde mennesker.
Det er denne fortellingen som rulles opp i kinomørket denne høsten, gjennom Bustnes’ nye dokumentar «Gartneren, buddhisten og spionen». Filmen har allerede vunnet pris under den internasjonale filmfestivalen i Krakow, og slippes på kino fredag 24. oktober.
På kino nå
En dristig, ubehagelig og tankevekkende dokumentar om sannhetens pris
CINEMA
Fascinerande dokumentar om varsling, store pengar, sanning og løgn - og korleis du fortel historier
STAVANGER AFTENBLAD
«Fascinerende ny dokumentar av Håvard Bustnes»
FILMMAGASINET
«…en usedvanlig engasjerende opplevelse»
MORGENBLADET
Kjøp BilLetter
Særegen hovedperson
Som spionthriller fra virkeligheten er filmen unik, ikke minst på grunn av sin særegne hovedperson. Den nærmeste parallellen vi kan finne til Rob i fiksjonen er kanskje Kurt Vonneguts klassiske dobbeltagent-roman «Mother Night». Her sitter hovedpersonen Howard W. Campbell Jr. i fengsel, i påvente av en rettssak som antagelig vil få ham hengt. Han har vært del av nazistenes regime under andre verdenskrig som propagandist, og nå er dommen nær.
Men Campbell har en hemmelighet. Gjennom krigen har han vært en dobbeltagent og sendt kodet informasjon gjennom propagandaen, og nå har han endelig mottatt et brev som beviser hans uskyld. Alt han trenger å gjøre, er å legge det frem og gå fri.
Når Rob har blitt med på dokumentarprosjektet til Bustnes, er det fordi han hele tiden har insistert på at han også har vært en dobbeltagent, som egentlig bare har brukt sin posisjon til å samle skyts mot asbestindustrien. I dokumentaren søker han hjelp fra mediene for å finne sitt frikjøpsbrev, beviset som skal gi ham oppreisning og bekrefte at han var dobbeltagent hele tiden.
Uten at det nødvendigvis er motivasjonen til journalistene og dokumentaristene han setter sin lit til.
– Rob er en fyr som har gjort skade på andre, og som har ekstreme blindflekker på det, sier Bustnes.
– Så er spørsmålet om han hele tiden hadde gode intensjoner og en plan om at dette skulle gå godt.
Håvard Bustnes
Regissør
Avkler spionselskap
I filmer og serier er det få ting fascinerer oss mer enn spioner, fra klassiske fremstillinger som «The Americans» og «Tinker Tailor Soldier Spy» eller Richard Linklaters eksperimentelle filmatisering av Philip K. Dicks scifi-roman «A Scanner Darkly».
Det er som den eviggrønne fortellingen om den trojanske hesten, men komprimert ned til ett menneske, smuglet inn bak fiendens linjer for å nikke, smile og gjøre skade. Samtidig er dette uunngåelig fortellinger om menneskemøter, hvor uventede sympatier kan oppstå. Da kan også forræderiet ta uventede retninger, og ramme den som egentlig skulle dra fordel av det.
I Robs tilfelle tar dette form av å rulle opp asbestindustriene og de kyniske bakmennene han egentlig skulle hjelpe, via enorme mengder lyd- og videoopptak gjort i skjul. Samtidig ser Bustnes også nærmere på spionselskapet Rob jobbet for.
– Har du penger, kan de skaffe all mulig informasjon, gjerne på lugubre måter. Det er bevist at de har avlyttet og hacket telefoner, og at de sender spioner som går inn og ut av bedrifter og organisasjoner. De bruker samme metoder som statlige etterretningsorganisasjoner, men driver privat.
Hjulpet av skjulte opptak Rob har gjort, beskrives en bransje som opererer i skyggene, utenfor medias søkelys. Samtidig jobber de ikke fra røykfylte kontorer med nedtrukne persienner.
– De er ikke som privatdetektivene du ser på film, sier Bustnes.
– De har fancy kontorer midt i London, omsetter for hundrevis av millioner og jobber med banker og advokatkontorer.
– Han mistet all ære
Når Robs aktiviteter for selskapet etter hvert kommer frem i lyset, er det fordi han søker status som varsler og tilbyr seg å avsløre asbestindustrien. Varsling innebærer gjerne stor risiko for den som gjør det, noe Rob selv får kjenne på kroppen.
– Konsekvensene var katastrofale. Han tapte alle pengene sine og mistet jobben. Og han mistet all ære og ble stemplet som en kynisk spion som har infiltrert en gruppe aktivister bare for å tjene penger.
Dette gjorde også Bustnes skeptisk til Rob som person. Hvordan bedømmer man en mann som dette? Kan man i det hele tatt stole på noe han sier?
– Først var jeg ekstremt skeptisk til det Rob fortalte, men etter hvert som jeg gravde i det skjønte jeg at det var mer sprengstoff i det enn jeg først trodde. At han hadde vært inne på noe viktig og stort. Men så er han veldig vanskelig å få tak på, og når man jobber med en sånn person over tid begynner man å lure, «blir jeg manipulert?»
– Sannheten er ubehagelig
Mer enn noe annet drar Robs historie tankene mot Mads Brüggers dokumentar «Den Sorte Svane», som vakte mye oppstuss med sin skildring fra innsiden av Danmarks kriminelle underverden. Juristen Amira vendte seg mot oppdragsgiverne hun tidligere hadde hjulpet med hvitvasking og bedrageri, men etter hvert viste det seg at hun også lurte Brügger og journalistkollegene hans.
Med virkelighetens varslere er det ofte spekulasjoner rundt motivene deres, mens det ofte er noe rent og likefram når de samme fortellingene skal bli underholdning. Vi kan se samvittigheten gnage, hvordan jobben blir vanskeligere å utføre, ser hendelsen som tar dem over bristepunktet. Kontrastene i fiksjonen er tydelige, virkeligheten mer diffus.
Når var det egentlig Rob fikk sine samvittghetskvaler? Hvorfor fortsatte han å sende informasjon tilbake til arbeidsgiveren og heve lønn? Er mørket han har vært delaktig i tilgivelig fordi han til slutt gjør det han mener er en edel gjerning? I det hele tatt – hvordan skal man bedømme et slikt menneske? Og hvordan bedømmer Rob seg selv?
Bustnes, som fra før er kjent for sine komplekse portretter av folk som Trond Giske og Ole Klemetsen, eller om markedsstyring av helsevesenet eller bestemødre som stiller finansfolk til veggs, sier det går en rød tråd mellom filmene han har laget de senere årene.
– De siste fire filmene mine har handlet om menneskelige blindflekker – tingene vi ikke ser ved oss selv. Mennesker kan gjøre vonde ting som har negative konsekvenser for andre og samtidig tenke at de selv er gode. Det er lett å bevisst og ubevisst la være å se hele sannheten fordi det er ubehagelig.
Mellom sannhet og løgn
Vonnegut, forfatteren av «Mother Night», var krigsfange i Tyskland under andre verdenskrig, og overlevde de alliertes meningsløse brannbombing av sivile i Dresden etter at krigen var vunnet. Det satte dype spor i ham. Godt og ondt var aldri absolutte størrelser i hans fortellinger, heller navigasjonsmerker som menneskene gjorde sitt beste for å tyde gjennom tjukk tåke. Som i «Mother Night», hvor dobbeltagenten begynner å betvile om han kan forsvare det han gjorde for nazistene, uansett om det var i det godes tjeneste.
Det er i denne typen usikkerhet Bustnes henter mye av nerven i «Gartneren, buddhisten og spionen», hvor seerens sympatier skifter flere ganger underveis i jakten på beviset Rob søker. Selv ikke Bustnes unnslipper sitt eget kritiske blikk.
– Etter hvert hevder han jo at det er jeg som manipulerer ham. Og som filmskaper treffer det litt. Det var en del ting jeg ikke kunne fortelle ham, og da sier han etterpå at jeg ikke var helt ærlig. Ofte sier du ikke hele sannheten, det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Men når går det over til å bli en løgn? Det tenker jeg er et spørsmål filmen stiller.
Se på filmtraileren
HUMAN RIGHTS IN MOTION AWARD
“More than ever we need to be challenged for the way we filter the truth and handle the delicate and nuanced balance between good and evil. The Gardener, the Buddhist and the Spy raises this very important question and provokes the audience to figure out the complexity of twisted stories we are constantly surrounded with.”
Award from Parliamentary Assembly of the Council of Europe for documentary film promoting human rights and democratic values – Håvard Bustnes za film Ogrodnik, buddysta i szpieg (Norwegia, Wielka Brytania, Niemcy)
Hør hva publikum mener
PÅ KINO 24. OKTOBER
EN FILM AV HÅVarD BUSTNES
INtrodUKSJON
«Gartneren, buddhisten og spionen» er spionthriller fra virkeligheten, med en dobbeltagent du garantert ikke har sett maken til.
– Han hadde en egen burner-telefon som han kun brukte til kontakt mellom oss.
Første gang dokumentarregissør Håvard Bustnes møtte briten Rob Moore, måtte det skje på et nøytralt sted – et kjøpesenter utenfor London. Han måtte legge fra seg mobilen. Når de møttes igjen senere, måtte mobilen legges i mikrobølgeovnen.
Og med det unnagjort, fikk Bustnes høre en fortelling fra virkeligheten som kunne knives med selv det mest intrikate spiondramaet. Foran ham var en mann som var blitt verdenskjent for å ha infiltrert aksjonistgrupper som jobbet for et globalt asbest-forbud, for så å spionere på dem og fôre informasjon tilbake til et privat spionselskap og en anonym kunde.
Nå ville han fortelle sin versjon til Bustnes. Som egentlig ikke har for vane å lage spenningsfilm, men:
– Det var en spinnvill historie. Oligarker, drapstrusler, dobbeltagenter, store penger og hundretusenvis av døde mennesker.
Det er denne fortellingen som rulles opp i kinomørket denne høsten, gjennom Bustnes’ nye dokumentar «Gartneren, buddhisten og spionen». Filmen har allerede vunnet pris under den internasjonale filmfestivalen i Krakow, og slippes på kino fredag 24. oktober.
På kino nå
En dristig, ubehagelig og tankevekkende dokumentar om sannhetens pris
CINEMA
Fascinerande dokumentar om varsling, store pengar, sanning og løgn - og korleis du fortel historier
STAVANGER AFTENBLAD
«Fascinerende ny dokumentar av Håvard Bustnes»
FILMMAGASINET
«…en usedvanlig engasjerende opplevelse»
MORGENBLADET
Kjøp BilLetter
Særegen hovedperson
Som spionthriller fra virkeligheten er filmen unik, ikke minst på grunn av sin særegne hovedperson. Den nærmeste parallellen vi kan finne til Rob i fiksjonen er kanskje Kurt Vonneguts klassiske dobbeltagent-roman «Mother Night». Her sitter hovedpersonen Howard W. Campbell Jr. i fengsel, i påvente av en rettssak som antagelig vil få ham hengt. Han har vært del av nazistenes regime under andre verdenskrig som propagandist, og nå er dommen nær.
Men Campbell har en hemmelighet. Gjennom krigen har han vært en dobbeltagent og sendt kodet informasjon gjennom propagandaen, og nå har han endelig mottatt et brev som beviser hans uskyld. Alt han trenger å gjøre, er å legge det frem og gå fri.
Når Rob har blitt med på dokumentarprosjektet til Bustnes, er det fordi han hele tiden har insistert på at han også har vært en dobbeltagent, som egentlig bare har brukt sin posisjon til å samle skyts mot asbestindustrien. I dokumentaren søker han hjelp fra mediene for å finne sitt frikjøpsbrev, beviset som skal gi ham oppreisning og bekrefte at han var dobbeltagent hele tiden.
Uten at det nødvendigvis er motivasjonen til journalistene og dokumentaristene han setter sin lit til.
– Rob er en fyr som har gjort skade på andre, og som har ekstreme blindflekker på det, sier Bustnes.
– Så er spørsmålet om han hele tiden hadde gode intensjoner og en plan om at dette skulle gå godt.
Håvard Bustnes
Regissør
Avkler spionselskap
I filmer og serier er det få ting fascinerer oss mer enn spioner, fra klassiske fremstillinger som «The Americans» og «Tinker Tailor Soldier Spy» eller Richard Linklaters eksperimentelle filmatisering av Philip K. Dicks scifi-roman «A Scanner Darkly».
Det er som den eviggrønne fortellingen om den trojanske hesten, men komprimert ned til ett menneske, smuglet inn bak fiendens linjer for å nikke, smile og gjøre skade. Samtidig er dette uunngåelig fortellinger om menneskemøter, hvor uventede sympatier kan oppstå. Da kan også forræderiet ta uventede retninger, og ramme den som egentlig skulle dra fordel av det.
I Robs tilfelle tar dette form av å rulle opp asbestindustriene og de kyniske bakmennene han egentlig skulle hjelpe, via enorme mengder lyd- og videoopptak gjort i skjul. Samtidig ser Bustnes også nærmere på spionselskapet Rob jobbet for.
– Har du penger, kan de skaffe all mulig informasjon, gjerne på lugubre måter. Det er bevist at de har avlyttet og hacket telefoner, og at de sender spioner som går inn og ut av bedrifter og organisasjoner. De bruker samme metoder som statlige etterretningsorganisasjoner, men driver privat.
Hjulpet av skjulte opptak Rob har gjort, beskrives en bransje som opererer i skyggene, utenfor medias søkelys. Samtidig jobber de ikke fra røykfylte kontorer med nedtrukne persienner.
– De er ikke som privatdetektivene du ser på film, sier Bustnes.
– De har fancy kontorer midt i London, omsetter for hundrevis av millioner og jobber med banker og advokatkontorer.
– Han mistet all ære
Når Robs aktiviteter for selskapet etter hvert kommer frem i lyset, er det fordi han søker status som varsler og tilbyr seg å avsløre asbestindustrien. Varsling innebærer gjerne stor risiko for den som gjør det, noe Rob selv får kjenne på kroppen.
– Konsekvensene var katastrofale. Han tapte alle pengene sine og mistet jobben. Og han mistet all ære og ble stemplet som en kynisk spion som har infiltrert en gruppe aktivister bare for å tjene penger.
Dette gjorde også Bustnes skeptisk til Rob som person. Hvordan bedømmer man en mann som dette? Kan man i det hele tatt stole på noe han sier?
– Først var jeg ekstremt skeptisk til det Rob fortalte, men etter hvert som jeg gravde i det skjønte jeg at det var mer sprengstoff i det enn jeg først trodde. At han hadde vært inne på noe viktig og stort. Men så er han veldig vanskelig å få tak på, og når man jobber med en sånn person over tid begynner man å lure, «blir jeg manipulert?»
– Sannheten er ubehagelig
Mer enn noe annet drar Robs historie tankene mot Mads Brüggers dokumentar «Den Sorte Svane», som vakte mye oppstuss med sin skildring fra innsiden av Danmarks kriminelle underverden. Juristen Amira vendte seg mot oppdragsgiverne hun tidligere hadde hjulpet med hvitvasking og bedrageri, men etter hvert viste det seg at hun også lurte Brügger og journalistkollegene hans.
Med virkelighetens varslere er det ofte spekulasjoner rundt motivene deres, mens det ofte er noe rent og likefram når de samme fortellingene skal bli underholdning. Vi kan se samvittigheten gnage, hvordan jobben blir vanskeligere å utføre, ser hendelsen som tar dem over bristepunktet. Kontrastene i fiksjonen er tydelige, virkeligheten mer diffus.
Når var det egentlig Rob fikk sine samvittghetskvaler? Hvorfor fortsatte han å sende informasjon tilbake til arbeidsgiveren og heve lønn? Er mørket han har vært delaktig i tilgivelig fordi han til slutt gjør det han mener er en edel gjerning? I det hele tatt – hvordan skal man bedømme et slikt menneske? Og hvordan bedømmer Rob seg selv?
Bustnes, som fra før er kjent for sine komplekse portretter av folk som Trond Giske og Ole Klemetsen, eller om markedsstyring av helsevesenet eller bestemødre som stiller finansfolk til veggs, sier det går en rød tråd mellom filmene han har laget de senere årene.
– De siste fire filmene mine har handlet om menneskelige blindflekker – tingene vi ikke ser ved oss selv. Mennesker kan gjøre vonde ting som har negative konsekvenser for andre og samtidig tenke at de selv er gode. Det er lett å bevisst og ubevisst la være å se hele sannheten fordi det er ubehagelig.
Mellom sannhet og løgn
Vonnegut, forfatteren av «Mother Night», var krigsfange i Tyskland under andre verdenskrig, og overlevde de alliertes meningsløse brannbombing av sivile i Dresden etter at krigen var vunnet. Det satte dype spor i ham. Godt og ondt var aldri absolutte størrelser i hans fortellinger, heller navigasjonsmerker som menneskene gjorde sitt beste for å tyde gjennom tjukk tåke. Som i «Mother Night», hvor dobbeltagenten begynner å betvile om han kan forsvare det han gjorde for nazistene, uansett om det var i det godes tjeneste.
Det er i denne typen usikkerhet Bustnes henter mye av nerven i «Gartneren, buddhisten og spionen», hvor seerens sympatier skifter flere ganger underveis i jakten på beviset Rob søker. Selv ikke Bustnes unnslipper sitt eget kritiske blikk.
– Etter hvert hevder han jo at det er jeg som manipulerer ham. Og som filmskaper treffer det litt. Det var en del ting jeg ikke kunne fortelle ham, og da sier han etterpå at jeg ikke var helt ærlig. Ofte sier du ikke hele sannheten, det er noe vi alle kan kjenne oss igjen i. Men når går det over til å bli en løgn? Det tenker jeg er et spørsmål filmen stiller.
Se på filmtraileren
HUMAN RIGHTS IN MOTION AWARD
“More than ever we need to be challenged for the way we filter the truth and handle the delicate and nuanced balance between good and evil. The Gardener, the Buddhist and the Spy raises this very important question and provokes the audience to figure out the complexity of twisted stories we are constantly surrounded with.”
Award from Parliamentary Assembly of the Council of Europe for documentary film promoting human rights and democratic values – Håvard Bustnes za film Ogrodnik, buddysta i szpieg (Norwegia, Wielka Brytania, Niemcy)
Hør hva publikum mener
PÅ KINO 24. OKTOBER
